Det er mange som har etterlyst et innlegg hvor jeg går nærmere inn på hvordan jeg kombinerer trening med familielivet. Jeg kunne sikkert ha skrevet en eviglang liste med tips og råd i dette innlegget, men det gidder jeg ikke, i stedet tenkte jeg rett og slett å være brutalt ærlig.
 

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg har tid til å trene når jeg har 4 barn og en samboer som jobber 3-skift. Svaret er såre enkelt, det er fordi jeg V I L. Jeg har alltid satt andres behov for mine egne, noe de aller fleste mødre vil kjenne seg igjen i, barna kommer først, alltid. Mens andre på min alder var ute og festet satt jeg hjemme og bysset barn i søvn og tok igjen husarbeid. Jeg var og er sjeldent ute og fester, ei heller er jeg flink til å passe på å få litt tid for meg selv, tid til å hente meg inn etter lange dager med sutring, masing, klaging, krangling, husarbeid, lekser osv. Jeg følte jeg aldri hadde nok energi til å komme meg igjenno alle dagens gjøremål, i tillegg mislikte jeg det jeg så i speilet. Jeg følte meg som en stranda hvalross etter siste fødsel, alt disset og jeg var rett og slett ikke lykkelig. Jeg innså jo raskt at jeg måtte gjøre noe med livsstilen min, både på kostholds-og aktivitetsfronten. Så hva gjorde jeg? Jeg tok grep.

Jeg startet å trene hjemme på stuegulvet mitt, foran tv'n med Jillian Michaels som personlig trener, jeg ble en flittig bruker av Lifesum (tidligere shape up club-appen) og loggførte måltidene mine. Etterhvert gjenopptok jeg treningen på mitt lokale treningssenter og begynte å trene 3-4 x i uka, noe jeg fortsatt gjør. Jeg har jo egentlig aldri tid til å trene, det er alltid noe som kunne vært gjort de timene jeg er borte, men jeg tar meg tid. Når jeg trener koser jeg meg ekstremt mye, jeg får være meg selv fullt og helt, jeg er ikke mamma på trening jeg er Lillian. Jeg slapper av og tar den tiden jeg trenger, jeg får tid til å innhente meg og ser på treningen som "et pust i bakken", det er rett og slett blitt helt nødvendig for meg. Gjennom treningen får jeg utløp for frustrasjon, aggresjon, glede, sinne, sorger og jeg får mer overskudd og energi i utbytte, en vinn-vinn-situasjon.

Dørstokkmila er lang, det er kjent for de fleste, men for å komme dit du vil så må du ta grep om livet ditt. Det er DU som er løsningen, hvor langt er du villig til å strekke deg for å nå målene dine? Jeg var villig til å flytte fjell og da måtte jeg ut av komfortsonen min som en lang periode var i sofaen, under pleddet, foran tv'n, med sjokoladen i fanget. Å skape unnskyldninger er vi mennesker eksperter på, men det finnes faktisk ingen unnskyldning for ikke å være fysisk aktiv. Du trenger ikke medlemskap på et fancy gym, du må ikke ha de dyreste nikeskoene eller 2XU-tights for å komme igang, du kan fortsatt starte prosessen IDAG selv om du åt den sjokoladen til lunsj, det viktigste er at du VIL! Motivasjon og viljestyrke er det som skal til, uansett hvordan man vrir og vender på det. Så hvor langt er du villig til å strekke deg? 

Noen fordeler med fysisk aktivitet i hverdagen 

• Mer energi og overskudd, blir nesten som uttrykket "sex avler sex" - jo mer fysisk aktivitet i hverdagen desto mer overskudd 
• Bedre selvfølelse 
• Bedre humør 
• Takler stress bedre 
• Bedre sexliv 

Idag er det nøyaktig ett år siden jeg våknet opp med rier og skjønte at fødselen var igang, var temmelig nervøs og spent på en og samme tid. Jeg var mer enn klar til å få hilse på vesla i magen, men med ekstrem fødselsangst så var nervene ganske tynnslitte. Etter mange tårevåte og bekymringsfulle timer kom en nydelig liten jente til verden på keiserlig vis 27.01.2013 kl 21.44 og med sine 3 små kilo og 49cm var hun helt perfekt ♡ Lilja ble navnet hennes og hun er familiens solstråle, har bestandig et smil på lur som kan varme selv de hardeste og kaldeste hjerter. Gratulerer med dagen, lille venn! Mamma elsker deg kjempemye



Q: Kunne dere tenke dere å lese fødselshistorier?

Denne helgen har gått til husarbeid og late innendørsaktiviter, men det er faktisk godt av og til. På fredag hadde jeg en bra økt og økte blant annet på vektene, jeg som vanligvis ikke har klart mer enn 10kg pr arm pga en vond skulder (skade) økte til 12,5kg pr arm, temmelig stolt da ja. Er passelig mør og øm i musklene fremdeles til tross for utstrekking etter økta, men det er bare sånn det er. Etter økta bar det rett hjem for en kjapp vask og makeup før jeg og de tre største barna vendte snutene mot Oslo og Disney on ice i Spektrum. De elsker jo showet og det gjør jeg også må jeg innrømme, det bringer frem barndomsminner for jeg var faktisk på den aller første forestillingen for over 20 år siden. Det er moro å kunne ta med barna sine på slike ting, skape minner med dem. De koste seg masse og spiste både sukkerspinn og popcorn til det tøt ut ørene omtrent, tredjemann ble som en propell etter sukkerinntaket, helt sykt å se på! Det ble sen kveld på oss, men det gjorde ingenting for vi koste oss kjempemye og vi gleder oss allerede til neste års forestilling. 

Igår hadde jeg behov for å sove ut litt og fikk sove til 11, da var det å komme igang med dagen og få unnagjort kjedelig husarbeid før vi fikk kaffebesøk. Kostholdet er vanskeligst å holde  i helgene synes jeg, men jeg motstod kaker, kjeks og snacks og forholdt meg til dietten min. Jeg sprakk litt på Oslo-turen, ikke mye men nok til å slite med litt dårlig samvittighet.  Nå tygger jeg tyggis til den store gullmedalje når søtsuget melder seg, heldigvis tilhører det sjeldenhetene nå for tiden. Jeg hadde planer om å ta en skikkelig økt idag, men vi fikk familiebesøk på formiddagen/ettermiddagen så jeg fikk faktisk ikke tid før det stengte, det gjorde meg strengt tatt ikke så mye idag for lysta var liksom ikke helt der etter å ha våknet med mild hodepine og tett nese, satser på at jeg ikke blir forkjøla og om jeg så blir så driter jeg i det og tropper opp på trening likevel! 



Vil forresten takke for alle søte og hyggelige tilbakemeldinger på innlegget "From fat to fit", det betyr utrolig mye for meg og jeg tar det med meg videre skal dere vite, så tusen hjertelig takk for gode ord :)  

Du har kanskje tenkt tanken på å starte et nytt og sunnere liv og kanskje også gått til det skrittet å melde deg inn på nærmeste treningssenter, du føler deg lettet og glad for nå skal ting skje og kanskje er du i toppform innen sommeren, men så kommer hverdagene som et slag i fjeset. Barn skal leveres i barnehage og på skole før jobb eller skole venter, arbeidet venter og krever sitt, barn skal hentes på skole og i barnehage, du skal hjem og lage middag og kanskje kjøre barn til diverse aktiviter etter å ha hjulpet til med lekser,husarbeidet venter og innen klokka er 18 innser du at du ikke har hverken ork eller tid til å trene før kvelden er omme. Du mister motet og innser at det kanskje var naivt å bli medlem på treningssenteret for når skal du egentlig få tid til å trene i denne tidsklemma?? 

Jeg kjenner meg godt igjen i ovennevnte situasjon, jeg har selv 4 barn i alderen 0-7 år og med en samboer som jobber 3-skift tar jeg meg selv i å ofte ønske at døgnet hadde flere timer, det er fullt kjør fra vi står opp til vi legger oss, no kidding. Jeg føler dagene går slag-i-slag og av og til må jeg klype meg selv i armen for å sjekke at jeg faktisk lever. Jeg bestemte meg tidligere i år, etter å født mitt 4.barn, at jeg måtte ta meg sammen og skape rom og tid til trening. Jeg var i elendig form og hadde noen kilo for mye på kroppen, noe som ikke akkurat gjorde min fysiske form noe bedre. Jeg bestemte meg for å bli mer aktiv, trille turer oftere og trene hjemmefra. Mens minstejenta sov eller satt i vippestolen sin og fulgte med på meg trente jeg for harde livet med Jillian Michaels som PT og ofte trillet vi lange turer mens de største var i barnehagen og på skolen, passet på å få gjort dette når jeg hadde litt tid til overs, dvs jeg tok meg tid.  Husarbeidet kan godt vente en halvtime eller to uten at man skal være nødt til å få dårlig samvittighet, dette er noe jeg har lært etter noen år som mamma og husmor. 

Jeg tok opp treningen på det lokale treningssenteret i mai og det var utrolig godt å komme igang igjen! Jeg passet på å få trent mens de største var i barnehagen og på skolen, minstejenta hadde jeg i barnepassen mens jeg trente og det gikk veldig fint. De aller fleste treningssentre har gratis barnepass og det er et supert tilbud til alle foreldre, det finnes både på dagtid og kveldstid. Nå er det jo ikke alle som er i permisjon og som kan trene på dagen, det er jo ikke slik at jeg kan trene på dagtid bestandig heller og ettersom jeg har en samboer som jobber skift er jeg avhengig av å kunne planlegge dagene litt, men alt går med litt kløktighet og sunn fornuft. Jeg prøver å rydde tid til trening i ukedagene enten på dagen eller kvelden, alt ettersom hvordan samboeren min jobber osv. Det er ikke alltid jeg får tid til å trene og det er greit, slik er det bare og jeg tar det ikke så tungt. Det går fint an å være i aktivitet på dager man ikke får trent, det holder å gå en rask tur eller kjøre et enkelt program hjemme på stuegulvet, alle monner drar sier de. Her er mine tips til hvordan man får tid til å være i aktivitet i en hektisk hverdag:
 

TRENING I TIDSKLEMMA 

• Lag en oversikt over ukedagene; avtaler, møter, aktiviteter osv - samkjør uka med din partner om du har en 
   
• Ha treningstøy og utstyr klar dagen i forveien, på den måten sparer du litt tid 
   
• Har du ikke mulighet for barnevakt book time i barnepassen, på den måten binder du deg til trening selv på de dagene du egentlig ikke har lyst 
   
• Legg hviledagene til dager du har mye på tapeten; avtaler, møter ol. 
   
• Skaff deg en treningspartner, det er gull verdt på dager man egentlig ikke har lyst til å trene 
   
• Har du ikke tid til å trene utenfor hjemme let etter et passende treningsprogram du enkelt kan bruke hjemme på stuegulvet, gjerne med egen kroppsvekt som motstand 
   
• Gå en rask tur, det holder med 30 minutter - pass på å få opp pulsen 
   
• Vær aktiv med barna, lek med de inne som ute; dans, ha putekrig, hopp på trampolina med de, vær med i akebakken, stå på skøyter - her er det uendelig muligheter! 
   
• Prøv å tenk på trening som egentid og en pause i en hektisk hverdag, på den måten kan man unngå å lage tåpelige unnskyldninger ovenfor seg selv 
   
• Ikke få dårlig samvittighet over husarbeid som skulle vært gjort, husarbeid kan vente en halvtime eller to
   
•  Husk at trening gir overskudd og enerig, det hjelper utrolig mye for travle småbarnsforeldre
   
• Ikke gå i kjelleren eller få dårlig samvittighet hvis du faktisk ikke har tid til å trene den eller den dagen   

Heihei! 

Deprimerende tilstand utendørs i dag, tittet ut av vindet på all den fine snøen som for et kort øyeblikk ga et snev av julefølelse bare for å oppdage at den nesten er borte Typisk, når den snøen først kommer så forsvinner den omtrent like raskt som den kom. Det er mildt og lyst ute til tross for tåka, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gå meg en tur for alle barna hangler og er syke, er vel bare et tidspørsmål før jeg også må heise det hvite flagget. Hadde tenkt meg ned på trening, men vet ikke om pappaen takler 4 stk grinete, sure og syke barn på en gang. 

Til tross for syke barn og en natt med minimalt med søvn er jeg ved god mot, enn så lenge. Mens to av fire sov fikk jeg tid til å ordne håret og sminke meg litt, er blitt en racer på sånt etter at jeg fikk barn, man blir mer og mer dreven og kan virkelig kunsten å multitaske når man har flere enn to barn. Nestminste jenta synes det er moro å få være med når mamma ordner seg, låner noen sminkekoster og later som at hun sminker seg. Vi knipset noen bilder etter å ha ordnet oss, lærte henne kunststykket å lage trutmunn på bilder, man skal tidlig krøkes haha. Hun er så søt og god, rett og slett til å spise opp! 

Ønsker dere en fin dag videre! 

En av de dummeste unnskyldningene jeg har hørt for å skippe trening/ fysisk aktivitet kommer fra mødre/fedre som hevder de ikke har tid fordi de har barn. Unnskyldningene er mange, jeg har hørt alt fra at dagene ikke har mange nok timer, at det er vanskelig å få barnepass, det er for dårlig vær, har ikke sovet nok osv, unnskyldningene vil ingen ende ta. Uansett hvordan man vrir og vender på det kommer jeg ofte frem til samme konklusjon og det er at unnskyldningene skyldes latskap. Ta f.eks unnskyldningen om å ikke ha tid, for noe tull! Man får ikke tid, man tar seg tid - det er en vesentlig stor forskjell. Hvordan tror du jeg får tid til å trene med 4 barn og en samboer som jobber skift? Jeg tar meg tid, jeg får ikke tid. 

Det er vanskelig å få barnepass sa du? De aller fleste treningssentre har barnepass og enkelte steder er det tillatt med barn i studio, dersom dette ikke er en mulighet kan man finne andre løsninger som f.eks. treningsprogrammer som enkelt lar seg gjennomføre innendørs i egen stue eller rett og slett benytte seg av naturen, her er det bare fantasien som begrenser.

Dårlig vær ute sa du? Har du ikke hørt ordtaket "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær"? Akkurat denne unnskyldningen må være blant de dummeste jeg har hørt og vitner virkelig om latskap. Jeg må ofte gå til trening, det er ca 3 km hver vei, jeg går uavhengig av vær og vind (satt på spissen, gå ikke ut i snøstorm eller lyn og tordenvær!) 

Har du ikke sovet nok sa du? Fysisk aktivitet gir deg mer energi og bedre søvn, dessuten kan man ikke ta igjen tapt søvn så å slumre i sofaen er bare bortkastet tid. Du vil oppleve å føle deg mer opplagt etter en god treningsøkt og får dermed ganske mye utbytte av det, en vinn-vinn-situasjon for mor/far-og barn. 

 Noen fordeler med fysisk aktivitet er 

• Bedre fysisk og psykisk helse - viktig for alle
• Bedre søvn - viktig for småbarnsforeldre 
• Mer energi - viktig for alle foreldre
• Økt sexlyst - veldig kjekt for småbarnsforeldre
• Mindre stress - viktig for alle foreldre

Så hva venter du på? Dropp unnskyldningene og sørg for helsen din idag, gi barna dine en opplagt, mindre stressa og sprudlende forelder! 


meg og min yngste datter på snart 10 måneder

Nb! Dette innlegget er ikke rettet mot foreldre som av årsaker ikke kan være i fysisk aktivitet pga sykdom eller andre tilstander hos seg selv eller barnet/-a