• Du er hva du spiser - hva er du?

    • Publisert 09.05.2014 kl.15:29. Ligger i kategorien: debatt

    Du har sikkert hrt uttrykket fr du ogs, "du er hva du spiser", men jeg har ofte lurt p om det er noe i det. Det er jo ikke alle som blir store og kraftige av spise usunn mat, noen har meget hy forbrenning og eter alt de kommer over uten legge p seg ett gram og det er ganske utrolig. Jeg var slik fr, t skikkelig mye "sppelmat" (egentlig et stygt kallenavn p mat da det finnes millioner av mennesker som sulter daglig og ikke min favorittbetegnelse, men det er norsk for junkfood) og jeg la ikke p meg noe som helst, frem til jeg fikk barn og ble litt eldre. Jeg har egentlig hatt et litt forvrengt syn p hva som er sunt og hva som er usunt og det er frst n det siste ret at jeg har endret syn p saken. Blir man virkelig til det man spiser?

    Jeg har gjort et lite eksperiment den siste uken for se hva kostholdet faktisk gjr med kroppen over en kort periode. Jeg fikk en liten oppvekker etter psken, for gjennom hele hytiden ble det litt for mye av det gode og jeg klarte ikke legge vekk godteriet helt etter psken. Jeg gikk ikke opp i vekt, men midjemlet fortalte noe annet og det var frst n etter operasjonen at jeg flte at n mtte jeg ta meg sammen. S jeg droppet godteriet, ferdigfabrikata og gikk helt over til glutenfritt igjen, erstattet raske karbohydrater med proteiner i form av mye egg og kjtt, drakk mye vann, kaffe og grnn te. Resultatet var enormt p f dager. I lpet av 1 uke har jeg mistet flere cm rundt magen og formen er mye bedre, jeg er ikke en lat, trtt og sliten sofagris og det kribler i hele kroppen etter gjenoppta treningen.

    Midjeml mandag 05.05.14: 78 cm
    Midjeml fredag 09.05.14: 74 cm

    Fr noen ppeker at det umulig kan vre fett; ja, det er nok mye vann som har vrt rsaken til at midjen har krympet, men helt klart noe fett ogs. Nr jeg erstattet Pepsi Max med vann og grnn te begynte et evig maraton fra sofaen til toalettet og jeg svettet som en gris i hele gr. En god kombo mellom vann og fett har nok forsvunnet fra min midje den siste uken kun ved ta et grep om kosten. Jeg er ikke store jenta og har en lav fettprosent, jeg har ikke tenkt til g noe srlig ned i vekt, men jeg nsker meg en mer definert midje og da m man rett og slett kutte ned p de raske karbohydratene. Sommeren er like rundt hjrnet og da er det kjekt vite at det er de sm tingene som utgjr den store forskjellen, p sikt.



    Det er totaltbildet av hva vi putter i oss som forteller hvem vi er, jeg er av den oppfatning at det ikke finnes usunn mat bare usunne mengder, s hvis du fr drlig samvittighet over ha spist en burger p mkkern en gang hver tredje mned kan du slappe helt av, vi er tross alt mennesker og vi skal kunne nyte god mat og drikke, vi m bare passe oss for at at det ikke blir for ofte.


    Q: TROR DU DET LIGGER NOE I UTTRYKKET "DU ER HVA DU SPISER"?

    Brystopererte mdre = drlig mdre?

    • Publisert 10.04.2014 kl.23:04. Ligger i kategorien: debatt

    :H?! Skal DU brystopereres?Hvorfor det??
    Jo, fordi jeg vil pynte p fasaden etter svangerskap og vekttap, saker og ting henger og slenger
    :JA,men det er jo sjarmen ved ha puppa 4 unger! Pass i hvert fall p ikke f slike Dolly-pupper da

    Jeg leser stadig vekk debatterp nettom brystopererte mdre hvor det strmmer inn kommentarer om hvor drlig forbilde man er for barna om man velger legge seg under kniven for fikse p det ytre, at man sender feil signaler til barna osv. Dette er noe jeg har tenkt p i det siste da jeg fler jeg havner litt innunder den kategorien som faktisk nsker fikse p det ytre etter mange svangerskap og fdsler. For senest 1 mned siden var jeg med i en debatt p en mammaside hvor sprsmlet om plastisk kirurgi kom opp. Det haglet innp med negative kommentarer om hvor lite innsikt man mtte ha som menneske om man faktisk mlte lykke opp mot et godt selvbilde, at man ikke hadde den fjerneste anelse om hvordan mennesker lider rundt om i verden og ikke minst "hvilket forbilde er man for barna dersom man legger seg under kniven" Det er like mange ulike meninger om dette temaet som det er mennesker i verden, men fra en 4-barnsmors perspektiv skal jeg prve beskrive hvorfor jeg synes plastisk kirurgi er OK.



    Det er ingen hemmelighet at kroppen forandrer seg nr man blir gravid, men hvor mye er veldig individuelt og uforutsigbart. I mitt tilfelle var jeg 16 r, ung og uerfaren og visste svrt lite om graviditet og de fysiske forandringer som medflger. Jeg veide knappe 47 kg fordelt p mine 160 cm og var tynn som en flis, jeg hadde et usunt kosthold og livsstil og brydde meg lite om de sm kiloene som kom snikende. Bryster, hofter, lr og rumpe var nrmest ikke-eksisterende inntil graviditeten var et faktum. Jeg som tidligere hadde vrt tilnrmet flatbrystet fikk plutselig pupper og jeg elsket det! Jeg flte meg feminin, jeg ble selvsikker og flte meg vel med meg selv for frste gang p lenge. Men lykken ble kortvarig for mneden fr termin, nr brystene forberedte seg p melkeproduksjon og ble store og tunge klarte ikke huden flge med og resultatet ble et heng tilsvarende to brukte teposer. Drmmen om struttepupper gikk opp i ryk og jeg satt igjen med en maltraktert selvtillit, kun 17 r gammel.



    Vonde flelser

    Siden jeg ble mamma har jeg tenkt p legge meg under kniven for pynte p fasaden, i 8 lange r har jeg tenkt opp og i mente, frem og tilbake. Jeg har gjort research, googlet og lest andres erfaringer. Til og begynne med ville jeg ta tiden til hjelp, men for hvert barn og ammeperiode ble det bare verre og selvbildet ble om mulig enda mer delagt. Vekttap har ogs forverret situasjonen og til tross for at jeg stolt over fremskrittene og egne prestasjoner har jeg det ikke bra p innsiden. Jeg har kjent p en skam s stor at den er tung bre, jeg fler meg misdannet og lite kvinnelig. Jeg skammer meg over min egen kropp, fler meg uvel i bikini og skyr badeland og stranda med ungene pga sistnevnte. Det er ille og det er ikke noe moro g rundt og fle p disse flelsene. Jeg har bret p disse flelsene i nesten ett tir og har bestemt meg for at jeg ikke orker bre rundt p de lenger, jeg vil ikke fle meg ukomfortabel i egen kropp. Jeg har bestemt meg for brystoperasjon, jeg gjr det for min egen del for at jeg skal ha det bra, er det s ille? Gjr det meg til et drlig forbilde for mine dtre?




    Argumentet om hvorvidt man er et drlig forbilde for barna sine dersom man velger la seg operere synes jeg fint lite om. For det frste behver man absolutt ikke informere barna sine om man har latt seg operere, det er jo ikke alt vi informere barna vre om. Du forteller vel ikke barna om sexvanene dine? Neppe, s hvorfor skulle du da fortelle at du har gjennomgtt plastisk kirurgi? Ok, s er kanskje barna s store at de legger merke til de fysiske forandringene, men du m likevel ikke g dypere inn p temaet annet enn at du har gjennomgtt en operasjon.

    For det andre forsvinner ikke de personlige egenskapene du har etter en operasjon, de aller fleste bli langt lykkeligere etter en slik operasjon fordi de trives med seg selv og i sin egen kropp og det vil gjenspeiles i hverdagene, kanskje forsterker det alle de positive egenskapene som flger av dette. Det er ikke til stikke under en stol at ulike kroppskomplekser kan svekke og redusere livskvaliteten uavhengig om man har det bra ellers og de fleste har kanskje hrt uttrykket " en lykkelig mor gir glade barn"? Poenget mitt her er at man mest sannsynlig vil oppn kt livskvalitet noe som gir kt selvtillit, bedre humr osv. hva er galt med det?

    Man blir ikke automatisk en drlig mor ei heller et drlig forbilde fordi man har gjennomgtt plastisk kirurgi, det er nok delte meninger om nettopp dette fordi noen kanskje fler at man sender feil signaler til barna sine med tanke p kroppsfokus osv. men det er faktisk mer skadelig for barnas fremtidlige selvtillit dersom mor (bevisst eller ubevisst) med kroppssprk eller p annen mte tydelig viser misnye i forhold til egen kropp. Jeg er til dels enig i at man sender feil signaler med tanke p kroppsfokus dersom man har helt feil syn p plastisk kirurgi og snakker hylytt om silikon, nesejobber, ansiktslft og botox i huet og rva foran barna, men er det virkelig s mange som gjr dette? Jeg snakker ikke hylytt om mine skavanker foran barna mine, jeg har heller ikke fortalt de at mamma skal brystopereres i nrmeste fremtid, det er som sagt ikke alt barna vre skal belemres med og dette er faktisk en av de tingene. Er jeg et drlig forbilde for dtrene mine? Nei, det tror jeg ikke. Jeg vil de skal vokse opp med en lykkelig mamma som er komfortabel i egen kropp for dt er vre et godt forbilde uavhengig om man er tynn eller tjukk, har stor eller liten nese, med eller uten dobbelthake, flat eller stor rumpe.




    Q: Hva synes du om plastisk kirurgi? Og hva mener du om mdre som legger seg under kniven?


    Lillian

    25 r gammel 4-barnsmor som blogger om veien mot drmmekroppen.

    workoutmom Matbloggtoppen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Designmalen er kodet og designet av KvDesign
    hits