• Brystopererte mødre = dårlig mødre?

    • Publisert 10.04.2014 kl.23:04. Ligger i kategorien: debatt

    :HÆ?! Skal DU brystopereres?Hvorfor det??
    Jo, fordi jeg vil pynte på fasaden etter svangerskap og vekttap, saker og ting henger og slenger
    :JA, men det er jo sjarmen ved å ha puppa 4 unger! Pass i hvert fall på å ikke få slike Dolly-pupper da

    Jeg leser stadig vekk debatter på nett om brystopererte mødre hvor det strømmer inn kommentarer om hvor dårlig forbilde man er for barna om man velger å legge seg under kniven for å fikse på det ytre, at man sender feil signaler til barna osv. Dette er noe jeg har tenkt på i det siste da jeg føler jeg havner litt innunder den kategorien som faktisk ønsker å fikse på det ytre etter mange svangerskap og fødsler. For senest 1 måned siden var jeg med i en debatt på en mammaside  hvor spørsmålet om plastisk kirurgi kom opp. Det haglet innpå med negative kommentarer om hvor lite innsikt man måtte ha som menneske om man faktisk målte lykke opp mot et godt selvbilde, at man ikke hadde den fjerneste anelse om hvordan mennesker lider rundt om i verden og ikke minst "hvilket forbilde er man for barna dersom man legger seg under kniven" Det er like mange ulike meninger om dette temaet som det er mennesker i verden, men fra en 4-barnsmors perspektiv skal jeg prøve å beskrive hvorfor jeg synes plastisk kirurgi er OK. 



    Det er ingen hemmelighet at kroppen forandrer seg når man blir gravid, men hvor mye er veldig individuelt og uforutsigbart. I mitt tilfelle var jeg 16 år, ung og uerfaren og visste svært lite om graviditet og de fysiske forandringer som medfølger. Jeg veide knappe 47 kg fordelt på mine 160 cm og var tynn som en flis, jeg hadde et usunt kosthold og livsstil og brydde meg lite om de små kiloene som kom snikende. Bryster, hofter, lår og rumpe var nærmest ikke-eksisterende inntil graviditeten var et faktum. Jeg som tidligere hadde vært tilnærmet flatbrystet fikk plutselig pupper og jeg elsket det! Jeg følte meg feminin, jeg ble selvsikker og følte meg vel med meg selv for første gang på lenge. Men lykken ble kortvarig for måneden før termin, når brystene forberedte seg på melkeproduksjon og ble store og tunge klarte ikke huden å følge med og resultatet ble et heng tilsvarende to brukte teposer. Drømmen om struttepupper gikk opp i røyk og jeg satt igjen med en maltraktert selvtillit, kun 17 år gammel. 



    Vonde følelser

    Siden jeg ble mamma har jeg tenkt på å legge meg under kniven for å pynte på fasaden, i 8 lange år har jeg tenkt opp og i mente, frem og tilbake. Jeg har gjort research, googlet og lest andres erfaringer. Til og begynne med ville jeg ta tiden til hjelp, men for hvert barn og ammeperiode ble det bare verre og selvbildet ble om mulig enda mer ødelagt. Vekttap har også forverret situasjonen og til tross for at jeg stolt over fremskrittene og egne prestasjoner har jeg det ikke bra på innsiden. Jeg har kjent på en skam så stor at den er tung å bære, jeg føler meg misdannet og lite kvinnelig. Jeg skammer meg over min egen kropp, føler meg uvel i bikini og skyr badeland og stranda med ungene pga sistnevnte. Det er ille og det er ikke noe moro å gå rundt og føle på disse følelsene. Jeg har båret på disse følelsene i nesten ett tiår og har bestemt meg for at jeg ikke orker å bære rundt på de lenger, jeg vil ikke føle meg ukomfortabel i egen kropp. Jeg har bestemt meg for brystoperasjon, jeg gjør det for min egen del for at jeg skal ha det bra, er det så ille? Gjør det meg til et dårlig forbilde for mine døtre?
     




    Argumentet om hvorvidt man er et dårlig forbilde for barna sine dersom man velger å la seg operere synes jeg fint lite om. For det første behøver man absolutt ikke å informere barna sine om man har latt seg operere, det er jo ikke alt vi informere barna våre om. Du forteller vel ikke barna om sexvanene dine? Neppe, så hvorfor skulle du da fortelle at du har gjennomgått plastisk kirurgi? Ok, så er kanskje barna så store at de legger merke til de fysiske forandringene, men du må likevel ikke gå dypere inn på temaet annet enn at du har gjennomgått en operasjon.

    For det andre forsvinner ikke de personlige egenskapene du har etter en operasjon, de aller fleste bli langt lykkeligere etter en slik operasjon fordi de trives med seg selv og i sin egen kropp og det vil gjenspeiles i hverdagene, kanskje forsterker det alle de positive egenskapene som følger av dette. Det er ikke til å stikke under en stol at ulike kroppskomplekser kan svekke og redusere livskvaliteten uavhengig om man har det bra ellers og de fleste har kanskje hørt uttrykket " en lykkelig mor gir glade barn"? Poenget mitt her er at man mest sannsynlig vil oppnå økt livskvalitet noe som gir økt selvtillit, bedre humør osv. hva er galt med det? 

    Man blir ikke automatisk en dårlig mor ei heller et dårlig forbilde fordi man har gjennomgått plastisk kirurgi, det er nok delte meninger om nettopp dette fordi noen kanskje føler at man sender feil signaler til barna sine med tanke på kroppsfokus osv. men det er faktisk mer skadelig for barnas fremtidlige selvtillit dersom mor (bevisst eller ubevisst) med kroppsspråk eller på annen måte tydelig viser misnøye i forhold til egen kropp. Jeg er til dels enig i at man sender feil signaler med tanke på kroppsfokus dersom man har helt feil syn på plastisk kirurgi og snakker høylytt om silikon, nesejobber, ansiktsløft og botox i huet og ræva foran barna, men er det virkelig så mange som gjør dette? Jeg snakker ikke høylytt om mine skavanker foran barna mine, jeg har heller ikke fortalt de at mamma skal brystopereres i nærmeste fremtid, det er som sagt ikke alt barna våre skal belemres med og dette er faktisk en av de tingene. Er jeg et dårlig forbilde for døtrene mine? Nei, det tror jeg ikke. Jeg vil de skal vokse opp med en lykkelig mamma som er komfortabel i egen kropp for dèt er å være et godt forbilde uavhengig om man er tynn eller tjukk, har stor eller liten nese, med eller uten dobbelthake, flat eller stor rumpe.


     

    Q: Hva synes du om plastisk kirurgi? Og hva mener du om mødre som legger seg under kniven?


    Sykepleier Ann

    10.04.2014 kl.23:11

    Synes det er helt greit så lenge det vil øke selvtilliten og at du vil føle deg bra med deg selv igjen. Pynting på seg selv bare for morro er jeg i mot.

    Lillian

    10.04.2014 kl.23:13

    Sykepleier Ann: Det er jeg helt enig med deg i, er ikke noen fan av pynting just for fun.

    Kirsten - Mamma til Gabriella

    10.04.2014 kl.23:15

    Kjempe bra skrivd! Synes folk rett og slett er patetiske som påstår man er et dårlig selvbilde for barna sine om man velger plastiskoperasjon. Er man misfornøyd med seg selv og vil gjøre noe med det, trenger heller ingen og blande seg bort i det heller ;)! Skal gjøre akkurat det samme selv og jeg gleder meg! Alle har sine grunner til og gjøre ting og jeg synes personlig at folk som skø protestere bare blir for tragisk..

    sandra

    10.04.2014 kl.23:15

    Du blir ikke et dårlig forbilde ei heller en dårligere mor :) Hvis du ønsker og ta silikon, ville jg gjort det! Hvis det er noe som gjør at du kommer til å føle deg mer vell, så go for it!

    Tobarns mamma

    10.04.2014 kl.23:18

    Har man store komplekser med noe på kroppen som drar ned selvtilliten, så er det selfølgelig greit og fikse på det..! Jeg er tobarnsmamma og jeg skal ta silikon i brystene mine så snart jeg kan, rett og slett for komplekser, men også for at jeg synes det er veldig pent :)

    per

    10.04.2014 kl.23:19

    Svarer på overskriften : Selvfølgelig ikke ! :)

    Vida

    10.04.2014 kl.23:28

    Dersom du ønsker å legge deg på benken og mener dette vil gjøre at du føler deg mer selvtilfreds, kjør på! Antall barn spiller ingen rolle :)

    Irene - Mitt liv, min hverdag

    10.04.2014 kl.23:34

    Som andre sier så kommer det heilt an på folks grunn til å foreta plastisk operasjon.

    Bare for moro ovs er eg ikkje spesielt for, men når det er snakk om å rette opp i ting forårsaket av f.eks. graviditet så må folk få gjøre som de selv føler for å kunne ha det bra med seg selv.

    Sånn for å sette det litt på spissen da. Ei mor med 4 barn blir mishandlet nærmest daglig av sin mann. Brukket nese ørten ganger, kanskje svi merker av sigarett eller andre skader som ikkje går vekk pga av mishandlingen. Skal hun da måtte gå å se seg selv i speilet daglig resten av livet og finne seg i å bare leve med dette fordi at det vil sett på som dårlig forbildet for barna om hun legger seg under kniven og får fikset på sin altfor mange ganger brukkede nese osv??

    birgitteogsjefene

    11.04.2014 kl.07:18

    Folk er så svart/hvitt av og til at det er helt latterlig.

    Jeg er med på tanken om at mødre som viser barna sine at de er lite fornøyd med eget utseende og at de ikke setter pris på seg selv er dårlige forbilder. Men de aller fleste noenlunde oppegående mennesker som sliter med disse følelsene skjuler det jo for barna.

    Har mine egne greier jeg sliter med, men passer veeeldig på å aldri si noe negativt om meg selv foran de små. Kommer aldri til å glemme det åpne brevet, eller hva det var, en voksen datter hadde skrevet til moren sin, der hun fortalte hvordan hun hadde sett på moren sin som vakker og glamorøs. Helt til hun hørte hvordan moren snakket om seg selv. Morens negative snakk om seg selv gjorde datteren sikker på at det var sant at moren var stygg og feit og dette gjorde at hun igjen tenkte de samme tankene om seg selv. Har kjempeangst for å smitte negative tanker over på datteren min.

    Men, som du sier, man kan fint gjennomgå operasjoner uten å involvere barna i det. De trenger ikke vite hverken at det er gjort eller årsaken til at det er gjort. Ikke alle som opererer puppene opererer inn ballonger som lyser lang vei. Å ønske å slippe å hate enkelte kroppsdeler på seg selv er menneskelig. Man har lov å være menneske selv om man er mor.

    Navn

    11.04.2014 kl.19:24

    Jeg tenker at operasjon eller ei så har det lite med barna å gjøre. Det vil sikkert bli mer og mer vanlig når de vokser opp likevel. Det kan nok påvirke selvbildet til barna dersom de når de blir ungdom forstår at mor har pyntet på utseendet i svært ung alder (uten at det egentlig var noen god grunn til dette). Men som ditt tilfelle - du har en god grunn og dine barn vil helt sikkert bli gladere med at du finner tilbake til selvtilliten ved å ta operasjonen. MEN HVA ER EN GOD GRUNN? jeg hadde blitt både irritert skuffet og forbanna om mine døtre med helt vanlige pupper og ingen svangerskap enda ... hadde tatt en slik operasjon, da hadde jeg tenkt at jeg hadde mislykkes som mor med å gi dem en indre trygg selvfølelse,

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:16

    Navn: Ja jeg er enig med deg, barna har jo ikke så mye med saken å gjøre likevel er det mange der ute som kobler slike operasjon opp mot hvilke rollemodeller vi er for barna våre. Om mine barn i fremtiden kommer til meg med et slik problem skal jeg ikke dømme, men være åpen og ærlig og ikke minst være en god lytter.

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:18

    birgitteogsjefene: Enig med deg og prøver å være obs på at mine barn ikke skal høre at mamma er misfornøyd med seg selv. Selv da min eldste datter som 3-åring utbrøt høyt på en cafè at en dag ville hun også få lange pupper slik som mamma, ja selv da holdt jeg maska :) utrolig nok! ;)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:19

    Irene: Jeg tenker at det ytterst få som opererer seg for moro skyld, de fleste som velger å legge seg under kniven gjør det av grunner som mine; dårlig selvbilde f.eks. En må gjøre det som passer for en selv :)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:20

    Vida: Enig med deg, innenfor rimelighetens grenser selvsagt ;)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:20

    per: :)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:21

    Tobarns mamma: Jeg husker jeg tenkte som tidlig tenåring at jeg aldri skulle ta silikon, men nå tenker jeg annerledes og dømmer ingen som ønsker å måtte fikse på det ytre :)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:22

    sandra: I bunn og grunn ønsket jeg ikke innlegg, men etter råd fra kirurg er jeg nødt og jeg er ganske fornøyd med valget :)

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:25

    Kirsten: Problemet til de som har sterke innvendinger mot plastiske operasjoner er at de ikke klarer å se problemstillingen fra andre synsvinkler enn sine egne, eller rett og slett er høye på seg selv. Jeg dømmer ingen som ønsker å fikse på sitt ytre nettopp fordi jeg selv vet hvilken innvirkning slike komplekser har på det psykiske.

    Lillian

    24.04.2014 kl.21:26

    Lillian: Nei, og jeg tror nok de aller, aller fleste ikke pynter på fasaden for moro skyld.
    Skriv en ny kommentar
    Lillian

    25 år gammel 4-barnsmor som blogger om veien mot drømmekroppen.

    workoutmom Matbloggtoppen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Designmalen er kodet og designet av KvDesign
    hits