• Make the changes you want to see

    • Publisert 05.12.2013 kl.23:17. Ligger i kategorien: Kosthold

    Det er 10 mneder siden jeg fdte mitt 4.barn og 9 mneder siden jeg tok opp kampen mot mammakiloene. Som jeg skrev i et av mine frste blogginnlegg hvor jeg fortalte min historie, gikk jeg veldig mye opp i vekt i siste svangerskapet. Jeg hadde svangerskapsdepresjon og led av sterk fdselsangst og ville i grunn bare grave meg ned i bakken og aldri komme opp igjen, i hvert fall ikke fr etter fdsel, en typisk "vekk-meg-nr-det-er-over"-flelse. Det var flt og fordi jeg slet psykisk og ikke hadde s mange sttte meg til, flte jeg meg veldig alene og det resulterte i at jeg faktisk ga blanke F i kosten. Jeg trstespiste og vekta kte i takt med kaloriinntakene. Det ble raskt en eller to sjokolader i lpet av dagen og en god del Coca Cola, av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke Pepsi Max til tross for tidligere avhengighet av nettopp denne brusen under andre og tredje svangerskap og Coca Cola ble en erstatter, litt dumt siden den er stappfull av sukker. Jeg husker jeg angret etter at jeg hadde gomset i meg en eske smarties og tenkte at dette kom jeg til f svi for senere, men det hjalp ikke for jeg fant en slags trst i spise. Det er egentlig en litt absurd flelse, det trstespise. Jeg har aldri opplevd denne flelsen tidligere, men den er sterk og kan sikkert sammenliknes med en slags form for rus, man blir jo avhengig og det er vanskelig kutte ut noe som man vet lindrer kaotiske tanker og opphopninger av vonde flelser. De som lider av det eller som har kjent p nettopp denne flelsen vet hva jeg vil frem til.

    Som hygravid og under fdsel viste vekta over 80 kilo fordelt p mine sm 160, noe var nok vann mens det meste selvsagt var overfldig fett. Jeg flte meg som en stranda hvalross og s med skrekk og misnye mitt eget speilbilde, en god del cellulitter og altfor store lr. Jeg hadde lyst til grte og srlig nr vekt ble et tema inne p termingruppene jeg holdt til p, de fleste gikk jo ikke opp mer enn de anbefalte 10-16 kiloene mens jeg, selveste tjukkebollafeita, hadde prestert sl rekordene med 23 fuckings kilo! Hvordan i huleste hadde jeg klart g opp s mye i lpet av svangerskapet og hvordan i all verden skulle jeg kvitte meg med kiloene etter fdsel?


    Det var hardt innse hvor mye jeg veide og at det var et usunt kosthold som hadde frt meg dit til tross for gravditet som i seg selv er en naturlig forklaring p vektkning. Vendepunktet ble vel da jeg 27.januar var innlagt p fdeavdelingen i Fredrikstad og fdselslegen som avgjorde at jeg fikk innvilget keisersnitt forhrte seg om vekta mi i forhold til bedvelse, jeg husker at hjernen skrek at jeg skulle lyve og si et par-og sytti, men jeg bet det i meg og svarte som sant var, over 80. Det hrtes mye ut i rene mine og det var jo nettopp fordi det var for mye! Jeg gledet meg stort til se hvor mye vekta ville g ned etter forlsning, om jeg hadde mye vann i kroppen eller om det rett og slett bare var fett. Vel, i lpet av de frste to ukene etter fdsel gikk jeg ned ca 12 av 23 kilo! Trekk i fra baby, morkake,fostervann og litt dem s hadde jeg i realiteten ikke gtt ned s fryktelig mye.

    6 uker etter fdsel landet vekta p 69,9 kilo og jeg flte meg som en feit ku med tilhrende jur og melkespreng. Jeg var ikke fornyd med det jeg s i speilet, dissende lr, cellulitter, slapp mage og det som verre var. Det var der og da at jeg bestemte meg for at noe mtte gjres og det IDAG! Jeg lastet ned shapeup-club appen og hev meg i gang med hjemmetrening, ikke pokker om jeg ville vise meg i den tilstand jeg var i p treningssenteret, det var flaut med tanke p hvor slank og aktiv jeg hadde vrt ret fr. Jeg kuttet drastisk ned p alt av sukkerholdige produkter og tok grep om kosten min. Vekta gikk sakte, men sikkert nedover og motet kte, dette skulle jeg klare! I mai begynte jeg trene p treningssenteret og selv om det har vrt en pain-in-the-ass dra rva ned p trening s har jeg fortsatt og treningen har blitt en del av meg, jeg liker faktisk trene! Jeg blir rastls nr jeg ikke fr trent og treningen gjr meg glad.

    Jeg har mtt motstand p veien og jeg har hatt lyst til gi opp flere ganger, men nsket om fle seg vel i egen kropp har vrt sterkere og jeg har stadig reist meg opp, trket skitt av klrne og sett fremover mot mlet. For selv om mlet er langt, langt unna s er hver eneste lille endring et skritt nrmere mlet. Tenk p det! Make the changes you want to see ..


    april 2013 vs desember 2013

    Mumsemamma Vilde

    05.12.2013 kl.23:34

    Jeg synes du er nydelig uansett!

    Jeg gikk ogs opp tilsvarende, men er egentlig fornyd med vekta, dog skulle jeg gjerne blitt i bedre form! S skal finne motivasjonen og riktig treningsform nr vi kommer fra ferie! Du har virkelig sttt p - tffa :)

    Helttilfeldigmamma

    05.12.2013 kl.23:37

    Du ser rbra ut:)

    Wannie Harris

    06.12.2013 kl.10:05

    Wow! Du er en utrolig sterk jente og ikke minst nydelig! Utrolig bra jobbet. St opp!

    Lillian

    06.12.2013 kl.19:41

    Wannie Harris: Takk for hyggelig kommentar :)

    Lillian

    06.12.2013 kl.19:41

    Helttilfeldigmamma: Tusen takk for det :)

    Lillian

    06.12.2013 kl.19:42

    Mumsemamma Vilde: Tusen takk for det :) Jeg er veldig fornyd med rets resultater, hadde egentlig ikke trodd jeg kom til n s langt nr jeg tenkte p hvordan jeg skulle kvitte meg med mammakiloene fr fdselen :P hehe
    Skriv en ny kommentar
    Lillian

    25 r gammel 4-barnsmor som blogger om veien mot drmmekroppen.

    workoutmom Matbloggtoppen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Designmalen er kodet og designet av KvDesign
    hits